Da jeg var liten husker jeg at som åtteåring og noen år fremover var fryktelig redd for mørket. Jeg kan fortsatt fornemme den panikken jeg følte da jeg pilte inn til foreldrene mine midt på natten.
Kanskje husker du også hvordan det var å være redd for noe som liten, den overveldende følelsen av frykt. Og kanskje har du som leser dette et barn som er redd for noe?
Det kan være en redsel og frykt som får mye plass i hverdagen til barnet og familien deres. Kanskje blir rutinene deres påvirket av denne frykten og plutselig styrer det mye av dagen til dere alle.
Barn er det aller kjæreste vi har. Det er ingen ting som vekker et hav av bekymringer og følelser hos oss foreldre mer enn å se barnet sitt streve. Frykt og angst er en følelse som sluker en; hjertet banker, barnet kan føle seg svimmel, kvalm, få hodepine eller pusteproblemer. Om du har lurt på om det er en psykisk eller fysisk tilstand, så er det i høyeste grad begge deler.
Det kan oppleves vanskelig å få kontakt med barnet. Og det kan være ordentlig skremmende som foreldre å oppleve.
En hjerne i utvikling
Barn kan bli veldig redde. For mange barn i barneskolealder (6-13 år) er angst svært vanlig, og ikke noe som nødvendigvis betyr at barnet ditt vil streve med angst senere i livet. I denne fasen er det vanlig å plutselig bli redd for å å sove over borte, være hjemme alene, for tyver og kidnappere, bakterier og annet man plutselig oppdager at kan være farlig i verden.
Hjernen til barn er i kontinuerlig vekst, og i denne fasen begynner de i større grad å skjønne hvordan verden henger sammen. Dette åpner opp verden for barna. På godt og på vondt. For plutselig skjønner man alt som også kan være farlig og gå galt.
Samtidig som de ikke har den modenheten og de verktøyene til å selv roe seg ned og håndtere frykten. Og som barn har en også lite styring på eget liv. Denne mismatchen i utviklingen gjør at mange barn i denne fasen opplever å føle seg angstfulle. For de fleste barn blir dette gradvis bedre etterhvert som de blir eldre og forstår mer.
Noen gode råd
For noen varer periodene lenge og man kan som forelder oppleve å føle seg litt maktesløs. Hva kan være lurt å gjøre da? Det som er viktig å huske på er at barn lærer i trygghet. Tanken om at et barn lærer ved å kaste det ut på dypet stemmer ikke, selv om ens egne foreldre kanskje gjorde det sånn.
Barnet trenger trygghet i sin utforsking av det ukjente. Som forelder er målet å finne en balanse i å være oppmuntrende og hjelpe barnet og samtidig hjelpe det med å se hva det selv kan gjøre for å føle seg trygg gjennom handlemåter eller tankemåter. De redde barna trenger at vi voksne bærer håpet og troen på at dette kommer til å gå bra. Det er skummelt nå, men det vil ikke være sånn for alltid.
Hvordan jobber vi med angst hos barn på Bekkestuapsykologen?
Her på Bekkestuapsykologen møter vi foreldre som er bekymret for frykten og angsten hos barnet sitt.
Vi jobber hovedsaklig ikke direkte i terapirommet med barn i barneskolealder. Måten vi jobber med barn er via foreldreveiledning. Vi hjelper foreldre til å selv hjelpe sitt eget barn.
Dette er fordi vi vet at foreldrene alltid vil være barnas aller viktigste ressurs, de de aller helst ønsker å knytte det nære, trygge båndet med. De som kjenner barnet best. Og dem som står der i situasjonene hvor angsten herjer.
I samtale hos oss jobber vi derfor konkret med hvordan barnets frykt og angst ser ut i hverdagen deres, og med å oversette de generelle rådene inn i deres hverdag. Og vi hjelper foreldre til å håndtere egne følelser omkring situasjonen; å ha det passe bra så man har kapasitet og overskudd til å stå i det. For å bestille time velger du terapitimen som heter Foreldreveiledning i vår online timebestilling.
Anne Svendsen
Psykologspesialist i familiepsykologi
