Forfatter: Anne Svendsen
Medforfattere: Cecil Ringdal Wiel og Benedicte Sverdrup
Sorg er i utgangspunktet en normal reaksjon på tap. Vi mennesker er laget for bånd med andre og fellesskap, og vi er laget for å sørge når vi mister noen. Sorg følger ikke en fast mal, og det finnes ingen «riktig» måte å sørge på. Sorg følger ingen faser, og det er like mange måter å sørge på som det finnes sørgende.
Sorg er mer enn tristhet. Og kan romme et bredt spekter av reaksjoner, tanker og følelser. Mange opplever også konsentrasjonsvansker, søvnproblemer eller sterk følelsesmessig aktivering i møte med minner eller påminnelser om tapet.
De vanligste etterreaksjonene i sorgen
- Savn, lengsel og smerte
- Gjenopplevelser av det som skjedde
- Søvnforstyrrelser
- Selvbebreidelse og skyldfølelse
- Angst og sårbarhet
- Irritasjon og sinne
- Manglende støtte fra omgivelsene
- Konsentrasjons- og hukommelsesvansker
Uanset hvordan du reagerer tidlig etter et tap så er det høyst sannsynlig normalt.
Og noen sider ved sorgen vil vare livet ut.
Sorg tar tid, og veldig ofte undervurderes det hvor lang tid det tar. De aller fleste opplever at den endrer karakter utover i året etter dødsfallet, den intensiveres når merkedager eller høytider passeres, eller når noe bringer tapet nært igjen. Etterhvert blir det likevel litt lettere. Først kanskje slik at det kommer noen lysere timer eller en lys dag inn i mellom alt det mørke, og etterhvert kommer dødsfallet gradvis mer på avstand.
Når sorgen blir komplisert eller forlenget
Likevel kan enkelte oppleve at sorgen setter seg fast. Dette kan vise seg ved at smerten føles like intens over lang tid, og det blir vanskelig å få plass til noe annet i livet. Eller at man unngår minner, steder eller følelser knyttet til tapet og unngår å kjenne på sorgen i det hele tatt.
Når sorg blir traumatisk
Tap som skjer plutselig, voldsomt eller under dramatiske omstendigheter – som ulykker, selvmord eller vold – kan føre til at sorgen får et traumatisk preg. I slike tilfeller kan minner fra hendelsen bli lagret på en måte som gjør at de stadig gjenoppleves, som påtrengende bilder, kroppslige reaksjoner eller sterke følelsesutbrudd. Dette kan ligne symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
.
Hva er EMDR?
EMDR-behandling kan være særlig relevant både ved komplisert og ved traumatisk sorg
EMDR står for Eye Movement Desensitization and Reprocessing, og er en evidensbasert psykoterapeutisk metode som opprinnelig ble utviklet for behandling av traumer. Metoden bygger på forståelsen av at hjernen har en naturlig evne til å bearbeide belastende opplevelser, men at denne prosessen noen ganger blir blokkert.
I EMDR arbeider terapeuten sammen med klienten for å aktivere belastende minner samtidig som klienten utsettes for bilateral stimulering, ofte i form av øyebevegelser, lyder eller taktile impulser. Dette bidrar til at minnene bearbeides og integreres på en mer hensiktsmessig måte.
EMDR i sorgbehandling
I arbeid med sorg fokuserer EMDR ikke på å fjerne savn, kjærlighet eller de gode minnene med den som er borte, men på å redusere den overveldende smerten, beskyttelsesmekanismer og de traumatiske reaksjonene som hindrer videre tilpasning til livet.
Behandlingen kan blant annet rette seg mot:
• Sjokket eller traumet rundt dødsfallet
• Plagsomme bilder eller minner fra tapet
• Skyldfølelser
• Frykt for fremtiden uten den tapte personen
• Kroppslige stressreaksjoner knyttet til sorgen
Hva kan man forvente?
EMDR-behandling foregår alltid i et trygt tempo og tilpasses den enkelte. Før selve bearbeidingen starter, legges det vekt på stabilisering, ressurser og trygghet. Mange opplever at behandlingen gir relativt rask lindring sammenlignet med tradisjonell samtaleterapi, men reaksjoner varierer fra person til person.
Det er viktig å understreke at sorg ikke er noe som «kureres». Målet med EMDR er ikke å fjerne følelsene, men å hjelpe personen til å gjenvinne indre balanse, mening og livskvalitet – samtidig som man bærer med seg båndet til det tapte på en mer hensiktsmessig måte.
