Ofte stilte spørsmål om selvfølelse
Hva er selvfølelse?
Selvfølelse handler om hvordan du opplever din egen verdi – om du føler at du er god nok som du er, uavhengig av prestasjoner eller ytre mål. Det handler om å kjenne at du fortjener å ha det godt og å bli behandlet med respekt.
Hva er selvtillit?
Selvtillit handler om troen på egne evner – for eksempel at du kan klare en oppgave, håndtere utfordringer eller prestere i ulike situasjoner. Du kan ha høy selvtillit på jobb, men lav selvfølelse på et dypere plan.
Hva er forskjellen mellom selvfølelse og selvtillit?
Selvtillit handler om det du gjør, mens selvfølelse handler om den du er. God selvfølelse er et grunnlag for trygghet, ro og livsglede – også når du ikke får til alt du ønsker.
Hva kjennetegner lav selvfølelse?
Ved lav selvfølelse er det vanlig å være selvkritisk, kjenne seg utilstrekkelig, eller sammenligne seg med andre. Mange opplever indre uro, perfeksjonisme eller vansker med å sette grenser.
Hva kan jeg gjøre for å styrke selvfølelsen?
Bevissthet rundt selvkritiske tanker, øvelse i egenomsorg og støtte fra en psykolog kan hjelpe. Emosjonsfokusert terapi og kroppsorienterte metoder som mindfulness og yogaterapi kan bidra til å bygge trygghet, varme og kontakt med deg selv.
Hva er selvfølelse – og hvorfor er den så viktig?
Selvfølelse handler om hvordan du verdsetter deg selv, og hvorvidt du føler deg verdifull – også når livet ikke går som planlagt. Når selvfølelsen er lav, blir vi ofte ekstra sårbare for kritikk og nederlag.
Du kan ha høy selvtillit – tro på at du mestrer oppgaver og når mål – men likevel kjenne at du ikke er «god nok». Selvtillit kan gi ytre styrke, mens selvfølelse gir indre trygghet.
Et menneske med god selvfølelse tåler å gjøre feil, tåler å vise følelser, og vet at egen verdi ikke avhenger av å lykkes.
God selvfølelse gir rom for både sårbarhet og styrke – og gjør det lettere å leve med varme og medfølelse, både for deg selv og andre.
Når selvkritikken tar over
Mange som strever med lav selvfølelse opplever en sterk indre kritiker – en stemme som dømmer, sammenligner og krever perfeksjon.
I emosjonsfokusert terapi (EFT) ser vi selvkritikk som en måte å håndtere vanskelige følelser på. Ofte springer den ut fra gamle erfaringer der man har lært at det ikke var trygt å vise sårbarhet, sinne, tristhet eller behov. Selvkritikken blir et slags forsvar – en måte å beskytte seg på mot å bli avvist, mislykkes eller miste kontroll.
Men selvkritikk gir sjelden den tryggheten vi håper på. Den skaper i stedet indre press, uro og skam, og gjør det vanskelig å kjenne glede og selvaksept. Mange beskriver følelsen av å være «på vakt mot seg selv» – aldri helt fri til å slappe av.
Å forstå selvkritikken med emosjonsfokusert terapi
I emosjonsfokusert terapi utforsker vi hva som ligger bak selvkritikken:
- Hvilke følelser prøver den å beskytte deg mot?
- Hvilke behov får ikke komme frem?
- Hvordan kan du møte deg selv på en ny, mer medfølende måte?
Gjennom terapi lærer du å møte egne følelser med nysgjerrighet og varme i stedet for dømming. Når du gradvis får kontakt med underliggende følelser som sorg, ensomhet eller skam, løsner også behovet for selvkritikk.
Det åpner for selvmedfølelse, indre trygghet og et mer realistisk, vennlig syn på deg selv.
Hvordan bygge bedre selvfølelse – vanlige råd fra psykolog
Å styrke selvfølelsen handler ikke om å tenke positivt, men om å endre forholdet til deg selv. Her er noen råd som kan hjelpe:
- Legg merke til den indre kritikeren.
Begynn å observere hvordan du snakker til deg selv. Ville du snakket slik til en venn? - Utforsk følelsene bak selvkritikken.
Ofte ligger det frykt, skam eller behov for trygghet under. I terapi kan du lære å møte disse følelsene med aksept. - Øv på egenomsorg.
Små handlinger av vennlighet mot deg selv – å hvile, si nei, sette grenser – bygger gradvis selvrespekt. - Gi rom for kroppen.
Mindfulness, pusteøvelser og yogaterapi kan hjelpe deg å kjenne etter hva du trenger, og roe ned stressresponsen som ofte følger lav selvfølelse. - Tillat ufullkommenhet.
Mennesker med god selvfølelse vet at verdien deres ikke avhenger av prestasjoner. Du er god nok som du er – også på dager der du ikke føler deg slik.
Når det kan være lurt å søke hjelp
Dersom du over tid kjenner deg verdiløs, kritisk til deg selv, eller strever med dårlig selvtillit som preger relasjoner og livskvalitet, kan det være godt å få hjelp.
Hos Bekkestuapsykologen møter du psykologer som jobber helhetlig – med fokus på sammenhengen mellom tanker, følelser, kropp og pust.
Gjennom emosjonsfokusert terapi, samt elementer fra mindfulness og yogaterapi, kan du lære å forstå selvkritikken, regulere stress og bygge en tryggere, varmere relasjon til deg selv.