Bestill time
Facebook Instagram
PRT hos Bekkestuapsykologen
  • Helhetlig helse, Nyttig å vite, Psykisk helse, Terapi

Når smerten fortsetter – selv om kroppen ser frisk ut

Mange som lever med langvarige smerter, har vært gjennom en rekke undersøkelser. Blodprøver, røntgen eller MR viser kanskje ingen skade eller sykdom som kan forklare hvor vondt de har. Likevel fortsetter smertene – og påvirker søvn, arbeid, aktivitet, humør og livskvalitet.

Dette kan være både frustrerende og urovekkende. Noen begynner å tvile på seg selv eller blir redde for at smerten ikke blir tatt på alvor.

Men smerte uten tydelige funn er ikke innbilt. Smerten er reell, også når man ikke finner en pågående skade i vevet. Hos noen kan forklaringen være at hjernens og nervesystemets beskyttelsessystem har blitt overfølsomt og fortsetter å varsle om fare, selv om kroppen ikke lenger er i fare.

Smerte er kroppens beskyttelsessystem

Smerte har en viktig funksjon. Når vi skader oss, skal den få oss til å stoppe opp og beskytte kroppen. Men smerte er ikke et nøyaktig mål på hvor mye skade som finnes i kroppen. Opplevelsen skapes når hjernen tolker signaler fra kroppen og vurderer om vi er i fare.

I denne vurderingen bruker hjernen både sanseinntrykk, tidligere erfaringer, følelser, oppmerksomhet og forventninger. Vanligvis fungerer systemet godt. Men noen ganger kan det bli stående i alarmberedskap etter at en skade er leget, eller uten at det finnes en tydelig fysisk skade som forklarer smerten.

Da kan helt trygge bevegelser, kroppslige fornemmelser eller situasjoner bli tolket som truende. Smerten oppstår automatisk – ikke fordi man ønsker det, overdriver eller «tenker feil».

Når smertealarmen har blitt overfølsom

Hjernen lærer hele tiden av det vi opplever. Hvis en bevegelse flere ganger har vært forbundet med smerte, kan hjernen etter hvert begynne å forvente at den samme bevegelsen er farlig. Bare forventningen om smerte kan da være med på å aktivere kroppens alarmsystem.

Dette omtales blant annet som nevroplastisk eller nociplastisk smerte. Det betyr at endringer i hvordan nervesystemet behandler signaler, kan bidra til å opprettholde smerten. Smerten er fortsatt kroppslig og virkelig, men den behøver ikke være et tegn på at vevet blir skadet.

Den samme evnen til å lære som har bidratt til at alarmsystemet ble overfølsomt, gir også mulighet for endring: Hjernen kan lære at kroppen er trygg igjen.

Frykt og oppmerksomhet kan holde alarmen i gang

Når noe gjør vondt, er det naturlig å bli bekymret. Kanskje begynner du å følge ekstra nøye med på kroppen, unngår enkelte bevegelser eller slutter med aktiviteter du er redd kan gjøre smerten verre.

Dette er forståelige forsøk på å beskytte seg. Samtidig kan sterk frykt, vedvarende overvåking og mye unngåelse bekrefte hjernens antakelse om at kroppen er i fare. Alarmen får sjelden anledning til å erfare at bevegelsen eller fornemmelsen faktisk er trygg.

Stress og følelsesmessige belastninger kan også påvirke nervesystemet. Mange merker at smertene øker i perioder med press, uro eller konflikt. Det betyr ikke at smerten «bare er psykisk», men at kropp, hjerne, følelser og livssituasjon virker sammen.

Hva er Pain Reprocessing Therapy (PRT)?

Pain Reprocessing Therapy, forkortet PRT, er en psykologisk behandlingsmetode for enkelte former for langvarig smerte. Metoden bygger på kunnskap om hjernens formbarhet – nevroplastisitet – og på at måten hjernen tolker kroppens signaler på, kan endres.

I PRT arbeider vi med å redusere opplevelsen av fare knyttet til smerten. Målet er ikke å overse symptomer eller presse seg gjennom smerte, men å hjelpe hjernen og nervesystemet til å skille bedre mellom reell fare og en overbeskyttende alarmreaksjon.

I behandlingen kan du blant annet få hjelp til å:

  • forstå hvordan smerte kan vedvare uten en pågående vevsskade

  • undersøke hvilke mønstre som tyder på at nervesystemet spiller en viktig rolle

  • møte kroppslige fornemmelser med trygghet og nysgjerrighet fremfor frykt

  • utforske sammenhenger mellom smerte, stress, følelser og oppmerksomhet

  • gradvis nærme deg bevegelser og aktiviteter som kroppen tåler, men som har blitt forbundet med fare

  • bygge opp igjen tilliten til kroppen

En sentral øvelse i PRT kalles ofte somatisk sporing. Da øver man på å legge merke til en kroppslig fornemmelse på en rolig og nysgjerrig måte, samtidig som man minner hjernen om at signalet ikke nødvendigvis er farlig. Over tid kan slike nye erfaringer bidra til at alarmresponsen dempes.

Hvem kan PRT passe for?

PRT kan være aktuelt når smertene har vart over tid, og medisinsk utredning ikke viser en skade eller sykdom som fullt ut forklarer plagene. Metoden kan også være relevant når smertene varierer med stress og situasjon, flytter på seg, kommer og går, eller utløses av bevegelser som medisinsk sett vurderes som trygge.

Før man konkluderer med at smerter hovedsakelig vedlikeholdes av et overaktivt alarmsystem, er det viktig at relevante medisinske årsaker er vurdert. Nye, sterke eller tydelig endrede symptomer bør alltid undersøkes av lege. PRT erstatter ikke nødvendig medisinsk behandling, men kan være et supplement eller et alternativ når det er sannsynlig at hjernen og nervesystemet har fått en sentral rolle i smertene.

Hva viser forskningen?

En randomisert studie publisert i JAMA Psychiatry undersøkte PRT hos 151 personer med langvarige ryggsmerter uten en klart påviselig fysisk årsak. Etter fire ukers behandling rapporterte 66 prosent i PRT-gruppen at de var smertefrie eller nesten smertefrie. Tilsvarende andel var 20 prosent i placebogruppen og 10 prosent blant dem som fikk vanlig oppfølging. Bedringen var i stor grad opprettholdt etter ett år.

Hjerneavbildning viste også endringer i områder og forbindelser som er involvert i smertebearbeiding. Resultatene er lovende, men studien gjaldt en avgrenset gruppe med primære langvarige ryggsmerter. Vi kan derfor ikke forvente at alle med smerter, eller alle typer smertetilstander, vil få samme effekt.

Smerten er reell – og det finnes mulighet for endring

Å forstå at hjernen og nervesystemet kan bidra til smerte, betyr ikke at smerten er innbilt eller selvforskyldt. All smerte er en reell opplevelse. Når alarmsystemet har blitt overbeskyttende, reagerer det automatisk – ofte med et oppriktig forsøk på å passe på deg.

For noen kan det være en lettelse å oppdage at smerte ikke alltid betyr skade. Når frykten reduseres og hjernen får nye erfaringer med trygghet, kan smerten avta. Noen blir betydelig bedre, mens andre opplever en gradvis reduksjon i smerte, mindre frykt og større frihet i hverdagen.

PRT hos Bekkestuapsykologen

Ved Bekkestuapsykologen tilbyr psykolog Haagen Kierulf, lege og samtaleterapeut Stine Haagensen, psykologspesialist Marianne Spilde Evenseth og psykolog Elisabeth Kolrud behandling med Pain Reprocessing Therapy. Vi møter deg med en helhetlig forståelse av samspillet mellom kropp, hjerne, følelser og livssituasjon.

Behandlingen tilpasses deg og plagene dine. Sammen undersøker vi om PRT kan være en relevant tilnærming, og arbeider steg for steg med å skape større trygghet i kroppen og mindre frykt for smerten.

Ønsker du å finne ut om PRT kan passe for deg? Du kan lese mer om våre behandlere eller bestille en time via vår online booking.

Kilder

Del innlegg: